Herr og fru Muffins har til slutt innsett at vi har tapt. Det er ikke mulig å oppnå interiørdrømmen når en hører det knaske i hjørnet av rommet. Den lysegrå gangen ble mørk deco blå ...heldigvis for oss en trendy farge i øyeblikket. Salongbordet til tusenvis av kroner forsvant ...bokstavelig talt (i hvert fall deler av det) en dag den ene pelsdotten var alene hjemme. Bitemerker i glassdøren, avspiste lister....you name it. Store hunder og interiør hører ikke sammen . Det smarteste vi noen gang har gjort var å kjøpe oss et eike laminat stuegulv som de to hundene ikke klarer å sette så mye som en stripe i. Ikke var det så kaldt som vi trodde heller. Nå er det omsider kjøkkenet sin tur og vi ser på løsninger. Ehh...vi skulle jo hatt noe mørkt sier Muffinsmannen. Han er like lei som fruen av å tørke skitt og merker av skapfrontene. Det er flere ganger i uken. Samtidig må jo ting vaskes. Fruen har gitt opp drømmen om et dyrt og eksklusivt kjøkken og innsett at vi lever på en slags ke