Siden sist jeg var på besøk hadde det i BloggLandia dukket opp haugevis av disse symbolene med oppfordring om å tenne et lys for jordskjelvofrene i Japan.
Også på Facebook finnes der en gjeng som av en eller annen grunn mener det skal hjelpe noen å tenne et stearinlys. Jeg sier som Dagfinn Lyngbø; "Ka´e vitsen?!" Skal dette tiltaket liksom bidra til å sette fokus på katastrofen i Japan?? En må jo være rimelig eremitt for å ikke ha fått med seg den vanvittige tragedien som har skjedd der nede.
Og hvis jeg har oppfattet det riktig så var det på toppen av alt en bloggefri dag i går. I sympati med Japan. (Hvis ikke noe annet har hjulpet til nå, så tror jeg ihvertfall DET tiltaket vil gjøre susen!)
Neida. Jeg skjønner den gode intensjonen. Respekt og medfølelse og kanskje bittelittegranne bedre samvittighet for oss hjemme på berget.
Er det nå slik at dersom det skjer en katastrofe på andre siden av jordkloden - eller i Sverige så er vi moralsk forpliktet til å ha dårlig samvittighet på grunn av det? Tja, kanskje. Og kanskje det da hjelper å tenne et fint kubbelys og la pc´en hvile. Da har en jo i det minste gjort NOE, ikke sant?
Sympati redder ingen. Og for å være helt ærlig, jeg tror Japanerne gir blanke f.... i om vi viser aldri så mye "respekt". Duftelys eller ikke. Saken er at de fleste av dere i realiteten ikke har gitt en nikkel til Japan. Bortsett fra hvis en regner med 100-lappen kubbelyset kostet. Kanskje har dere planlagt å gjøre det..men så blir det liksom ikke noe av. Og som min datter sa her om dagen ; "Går det greit nedi Japan nå? " Etterhvert så forsvinner jo mediafokuset også. Og da finner dere noe annet å tenne lys for.
Men selvsagt er det noen som gir. I denne gruppen finners gjerne dem som smører utover bloggesiden sin hvordan hjertet blør og viser til at tragedien virkelig har gått innpå dem. Mer enn noe annet noensinne har gjort... Hjerteskjærende skildres det hvordan katastrofen har satt sitt evige preg, gitt perspektiv på tilværelsen og hvor takknemelig vi alle bør være for å befinne oss i andre delen av verden. Hvorpå blogginnlegget suppleres med en munter hverdagsskilding fra dagens shoppingtur i Bogstadveien der resultatet ble innkjøp av klær for noen tusen kroner.
200 kroner til Røde kors
15 ganger mer beløpet på shopping.
Tenk, moteriktig, empatisk og politisk korrekt samtidig!
Det er jo tre ønsker på en gang!
Og god samvittighet i måneder fremover :)
Poenget mitt er:
Realiteten er at vi er en gjeng med egoister. Alle sammen. Japan katastrofen er ikke den første humanitære katastrofen som avdekker dette. Vi tenner lys, vi sitter musestille og vi viser til kontoer det er mulig å donere pengebeløp på. Og kanskje vi gir noen få kroner.
Men aldri i verden om vi kunne "ofret" genseren, skjerfet, ørepynten e.l og istedet gitt beløpet til Japan.
Hvor ekte er liksom engasjementet for Japan?
(Og hvis det er noen som lurer nå så har jeg ikke tent noe teit lys. Og har ingen dårlig samvittighet for manglende stillhet. Jeg ga 200,- til Røde kors på en sånn givertelefon i begynnelsen av uken. Mer synes jeg ikke at jeg har "råd"til. Jeg har nemlig planer om å kjøpe meg nye Acne støvletter. )
God helg.
:-)
SvarSlettSokrates var som kjent god på å stille spørsmål. Det ble han jo faktisk dømt til døden for.
Jeg er ganske sikker på at han hadde mange aspekter, og var sikkert både omtenktsom og en ressurs på mange områder, selv om han også var reflektert og modig.
Alle gode ønsker til deg.
mvh
Lise
Javisst er vi en gjeng egoister, alle vi som bor i land med høy velstand. Vi skryter av at vi gir, men aldri ei krone mer enn av overskuddet, for som du er inne på...det er jo så himla mye VI trenger!
SvarSlettGod helg til deg også!
Hahaha, igjen et herlig innlegg fra deg! Og det er jo så sant det du skriver her!
SvarSlettMen jeg tok nå en bloggfri dag jeg, for jeg kan godt gjøre det sånn for å vise sympati for Japan, men jeg vet jo at det hjelper ingen verdens ting for dem som er rammet!
Wow, lekre støvletter, sånne kunne jeg godt tenke meg!
Hahaha no huske eg koffor eg like bloggen din så godt,du sier det mange tenker inni seg høyt, love it!
SvarSlettGod helg:-))
Haha.. Så sant så sant...
SvarSlettMen det jeg syntes var litt merkelig var at mange tok en "bloggfri dag" og markerte det med å blogge... Hm..
Men jo jeg har nok kunnet ofret mye for å hjelpe andre i nød, og betaler gladelig en slant både her og der - ut i fra hva jeg har råd til =)
Jeg blogget og hadde innlegg. Hadde rett og slett ikke fått med meg at det var politisk korrekt å ikke blogge denne dagen. Jeg hadde uansett allerede laget innlegget mitt om min giveaway, noe som sikkert noen hevet øyebrynene sine på enda mer.
SvarSlettVel, jeg synes at vi selv må få lov til å bidra der vi kan. Vår familie har verv og er engasjert i Røde Kors. Det er vår måte å gi. Tusenvis av frivillige timer er gitt samtidig som vi bidrar økonomisk. Jeg lurer på hvor mange av de som hadde bloggfri dag bidro økonomisk. Det som forundret meg mest var at veldig mange av de som besøkte min blogg i går var de samme bloggerne som på sin egen blogg sa de hadde bloggfri dag! ;) Da slutter logikken å funke, synes jeg.
Takk for at du er så ærlig og skriver om det som mange kanskje tenker, men ikke tør å dele på bloggen av frykt for å falle utenfor "det gode selskap".
Ønsker deg en strålende søndag!
Klem,
AW
Ja her var det "saft og suse" i innlegget kjære fru muffins:) Vi er nok stort sett noen egoister alle vi som er så heldige å bo i et land som vi gjør, men...det er viktig å engasjere seg og vise empati. Har man ingen empati mangler man gode evner til å være der for andre, enten det er her hjemme eller der ute i den store verden når det er behov for det. Tenk på engasjementet til f.eks. leger uten grenser og Plan norge for å ta noen få eksempler. Hva har ikke de betydd for enkeltmennesker. Jeg holdt bloggpause den 18 for å vise at jeg tenker på alle ofrene og fordi det gjør MEG godt, egoistisk kanskje..men igjen godt for min sjel. Jeg har ikke tent lys, men som deg betalt 200,- via sms inn til Redd Barna. Jeg vil heller si det slik, at det er bedre med en tanke enn ingen.. Men det er jo heller ikke meningen at vi skal bære alle verdens sorger på ens skulder. Vi har lov til å være lykkelig selv om andre har det vondt. Det er bare livet som ER slik. Så kjøp de stilige støvlettene og vær GLAD for du har anledning til det;-)))
SvarSlettBra innlegg!
Klem på deg
Jeg skjønner heller ikke hvordan det å ha en bloggfri dag skulle hjelpe, tror ikke man tenker mer eller mindre på det som har skjedd i Japan av den grunn. Det å skape blest om å gi til aksjonen er jo et bra tiltak, men å la være å blogge? Vel, vel, skjønner at det har skapt litt blest her i blogglandia, men alle må jo ha lov til å ha sitt syn på saken!
SvarSlettKlem fra Britt